Menn og alt de har å si

Hver morning, eller hver gang jeg går utenfor døren blir jeg veldig bevisst på at jeg er jente. Og blond. Og pen. Og annerledes. Mennene sitter klare i parken, står utenfor røde kors kontoret eller tuter i bilene. Er det et ord som ikke passer så er det sjenerte. Det hagler kommentarer og tuter i et sett. Utenfor huset vårt er det et lite bilverksted og hver gang jeg går forbi er det spesielt en mann som er ekstra på med kommentarer. En dag, sliten etter jobb, svarer jeg tilbake med kyss og den stygge fingeren. Dette var virksomt. Dagen etter stod han med en pose i hånden, og han ville at jeg skulle ta den. Jeg overså han, men dagen etter stod han klar og jeg hadde ikke noe valg, jeg måtte ta i mot. Jeg åpnet nysgjerrig posen og fant haugevis av sjokolader med navn som “mi amor”, “te amo” osv. hehe det var jo faktisk litt søtt. Moren min lo godt når hun så hva jeg hadde med meg hjem. Hun spurte selvfølgelig om han var en plage, men etter dette har han ikke sagt annet en Adios og Hola. Også på jobb blir jeg overøst med komplimenter. Jeg får flere frierier daglig, men mamma, du kan slappe av, jeg er ikke gift enda. Hver mandag får jeg spørsmålet om jeg har fått meg kjæreste i helgen, men nei, ticos er ikke som norske gutter. I dag kom jeg litt tidlig på jobb og ble derfor sittende og prate med guttene som jobber i låven. Det ble mye vitser og de lo godt når jeg ikke forstod de groveste. Hehe de hadde mye moro med å forklare meg hva de sa. Det er annerledes fra Norge, men dersom jeg hadde vært tica hadde jeg gått hjem å grått om jeg ikke fikk kommentarer. Jeg smiler derfor og ler av kommentarer. De finner stadig nye måter å imponere på. Og hvordan skal man egentlig reagere på kommentarer som dette?

Jeg er klar over at jeg har de peneste øynene i verden. Ikke prøv å si noe annet.